- silence
- 1. noun
1) ((a period of) absence of sound or of speech: A sudden silence followed his remark.) stillhet2) (failure to mention, tell something etc: Your silence on this subject is disturbing.) taushet2. verb(to cause to be silent: The arrival of the teacher silenced the class.) få til å tie, bringe til taushet3. interjection(be silent!) ti/vær stille!- silencer- silent
- silently
- in silence Isubst. \/ˈsaɪləns\/stillhet, taushet• there was a dead silencedet ble dødsstille• there was a minute's silence in memory of the wardet ble et minutts stillhet for å minnes krigen• the silence of night was frighteningnattens stillhet var skremmendebreak silence bryte stillhetenin silence i (all) stillhet, uten et ordkeep\/preserve silence bevare tausheten, forholde seg taus, tie• she kept her silencehun holdt munnpass\/vanish into silence gå i glemmebokaput\/reduce somebody to silence bringe noen til taushet roe ned noensilence! stille! , ti still!silence gives consent den som tier, samtykkersilence is golden taushet er gullIIverb \/ˈsaɪləns\/bringe til taushet, gjøre stum, få til å tie• they tried to silence the debaterde prøvde å få debattanten til å tie• we silenced the enemy's gunsvi fikk fiendens våpen til å stilne• silence the noise!få slutt på bråket!• she silenced her criticshun fikk sine kritikere til å forstumme
English-Norwegian dictionary. 2013.